-Tekstiler fra Krivi-Vev bevarer miljø, kultur og tradisjon

Fakta om fiber

Råmaterialene  for alle tekstilstoffer er tekstilfibere. Foruten naturfibere som som du sannsynligvis vet at vi får fra planter og dyr, lager vi også fiber som kalles kunstfibere. For kunstfiberes vedkommende, skiller vi mellom fibere av regenererte typer og syntetiske typer.
Viste du for eksempel at det mest brukte regenererte fiber er viskose som består av cellelose utvunnet av grantrær? Grantreet omdannes m.a.o. til fiber som til slutt f.eks kan bli til ett klesplagg.
Nysgjerrig på de ulike fibertypene? Her kan du lære litt mer om de.

Naturfibrer

Ull

Ull er ett naturlig proteinfiber med mange egenskaper vi verdsetter ved bruk i bekledningsstoffer. Hvert Ull fiber er både kruset og elastisk, og inneholder derfor mye luft - som gir bra isoleringsevne. Dette gjør også at ull har stor evne til å absorbere veske. Det er derfor at selv fuktige ullklær varmer. Elastisiteten gjør også at tekstiler av ull er meget holdbare og slitesterke. Ullfiber gir etter ved belastning og går tilbake til utgangspunktet når belastningen opphører. Denne elastisiteten gjør at en ullvare ikke krøller så lett som varer av f.eks lin og bomull.

Saueull forekommer i en rekke varianter, alt fra meget fin, tynn og krusete ull til grov nesten ukruset ull. Ullens lengde avhenger av så vel sauerase som hvor ofte sauen klippes og hvor på sauen ullen kommer fra. Den fineste ullen fra sau, får en fra nakken og ryggen av dyret.
I den groveste ullen kan fibrene bli opp til 40 cm lange, men grov ull kan virke ubehagelig mot huden. Derfor brukes kun de fineste ull kvalitetene til bekledningsstoffer mens de grove brukes der man setter krav til høy slitestyrke (f.eks. møbelstoffer.)
Foruten ull fra sau får en også ull fibere fra andre dyrearter. Mohairrull, som kommer fra angorageit, er lange og myke og har en spesiell høy glans. Mens alpakka ull fra lama er meget myk. Både mohairull og alpakka er forholdsvis dyre materialer.

Ull er følsomt ovenfor sterkt lys og høye temperaturer. Siden fibrene skades ved ca 120 grader, bør en derfor utvise forsiktighet ved bruk av strykejern (stryk med maks 2 prikker). Fortrinnsvis bør ull vaskes for hånd, dette fordi ull som nevnt er ett proteinfiber som tåler raske temperaturendringer dårlig. I tillegg kan ull være følsomt ovenfor de alkaliske midlene som finnes i vaskemiddel. Det finnes imidlertid ett unntak: Tekstiler som er merket med "Superwash". Her har man omgitt ullfibrene med en tynn beskyttende kunstig hinne som begrenser ullens tovingsegenskaper. (Naturlig har ull ett beskyttende fettlag rundt ullfiberet. Ubehandlet ull tover og krymper lett ved vask over 40 grader)

Bomull

Bomull er det av våre naturfibere som det totalt brukes mest av til tekstilformål. I likehet med ull, tar også bomull relativt lett opp fuktighet, noe som gjør at bomullstekstiler brukt til bekledning kjennes behagelig mot kroppen. Men i motsetning til ull, er bomull lite elastisk og krøller derfor lett.
Ikke all bomull er like god, den beste og dyreste bomullen er lang, tynnfibret, ren og klar i fargen. Kortere fiber, gir grovere og svakere tekstiler.

Selv om bomullen har høyere strekkstyrke enn ull, og materialets slitestyrke øker i våt tilstand, har bomullen relativt lav tøyelighet, liten elastitet og spenstighet i sammenlignet med ull (lett for å krølle). Bomull er ett cellulosefiber som tåler både alkaliske midler (vask) og høye temperaturer godt (stryking).

Bomull kommer fra en ca 1-2 m høy tropisk/subtropisk buskvekst med hvite, røde eller gule blomster.

Bomullsvarer kan merceriseres for å få en glattere og mer glansfull overflate (gjør at smuss vil ikke feste seg så lett). Denne prosessen består i å behandle fibrene med kaustisk soda slik at de sveller opp. Deretter strekkes fibrene slik at de blir mer glansfulle. En slik behandling gir med andre ord gi økt styrke til varen.
 

Lin

Lin er en gammel kulturplante som flere steder er forvillet. Linplanten dyrkes både som tekstilplante (spinnelin) og oljeplante (oljelin). Selve planten er en ettårig urtevekst som blir intil 80 cm høy, med blå blomst. Foredlingen er en meget omstendelig prosedyre, spesielt dersom det skjer for hånd etter tradisjonelle metoder.
Lintekstiler ligner på mange måter på tekstiler av bomull, men har en enda høyere strekkstyrke (meget sterkt), men elastisiteten er relativt lav, derfor krøller tekstiler av lin lett. Lin er mer smussavstøtende enn bomull da den har en glattere overflate. Stoffer av lin føles kjølig, er meget fuktabsorberende og derfor behagelig til bekledning. I tillegg til bekledning, brukes lin mye som interiørtekstil.

Lin på forskjellige språk

Silke

Som mange vet, er natursilke er sammensatt av kokongtråder av spesielle sommerfugllarver. Sommerfugl larvene produserer tråden for å "bygge" kokongen som de utvikler seg fra larve til voksen sommerfugl i. For å utvinne tråden til tekstilformål, mykes kokongen opp i varmt vann slik at selve tråden den består av kan nøstes av. Flere kokongtråder føres samen til en "tekstiltråd".

Natursilke inndeles i to hovedgrupper: Den finfibrete, med navn mullbærssilke (dyrket silke) og den grove med navn tussahsilke (villsilke).
Mullbærssilken (dyrket) har fått sitt navn ved at larvene kun spiser bladene på mullbærtreet. Tussahsilken (villsilke) er grovere og mindre elastisk enn mullbærsilken. Denne er også ofte mørkere i fargen. På grunn av grovere fiber er den vanligvis mer slitesterk og bedre mot falming.
En typisk silkekokong har en eggform med en lengde på ca 4 cm  og kan inneholde opp til 4000 meter ”tråd”. Silke er elastisk, krøller lite, er behagelig som bekledningsstoff, har høy fuktabsorberingsgrad, føles varm og har en vakker glans. Men silke har også en meget høy pris, derfor produseres det mye kunstige, blanke fibere, som ofte kan forveksles med ekte silke. De største produksjonslandene av silke er Japan og Kina .

Kunst fiber

Regeneratfibre

Av de regenererte fibrene, er det i første rekke viskose (rayon) som blir brukt til bekledning. Selve bekledningsstoffet består ofte av en blanding av kunstfibere og naturfibere. (f.eks viskose/ull, viskose/bomull og viskose/syntetfibere. Viskosen er ett svakere fiber enn bomull og det svekkes ytterlige i våt tilstand. Viskosens styrke tap i våt tilstand kan bli opp til 40%. Det finnes dog viskosefibrer som har styrke i våt tilstand, disse går under familienavnet Modal.

Viskosefiberen leveres i blank og matt utførelse. Stoffer av viskose krøller lett.

Syntetiske fiber 

Det finnes en rekke forskjellige syntetiske fibrer hvor mange brukes bl.a. i bekledningsstoffer. De aller fleste syntetiske fibrer er utvunnet fra olje. Du har kanskje hørt om Polyakryl, Modakryl, Polyamid (nylon), polyester, polyklorid (PVC), polypropylen, polyetylen og elaston? Disse navnene utgjør de vanligste syntetiske fibergruppene.

Det greit å merke seg at det brukes mange kunstfibernavn og varemerker på syntetiske fibrer.

Syntetiske fiber som tilhører samme familie har beslektede egenskaper. Det forekommer mange forskjellige handelsnavn innen samme fibergruppe, f.eks. innenfor familien akryl har vi både Acrilan, Orlon og Dralon.

Syntetiske fibere har vanligvis følgende egenskaper: Høy slitestyrke, god motstand mot krølling i tør og våt tilstand, lav fuktabsorberingsevne, god motstand mot krymping. På minussiden derimot, finner vi egenskaper som: Smelter lett (brennbar), risiko for nupping, kan trekke til seg støv og skitt på grunn av elektrisk oppladning, dårlig fuktabsorpsjon.

Avslutningsvis oppsumerer vi med følgende tabell som viser inndelingen av de ulike fibertypene: